Hva er et atom?

Historien bak atomet
Allerede i det antikke Hellas snakket filosofen Demokrit om atomet. Han mente at dersom man tok et stykke kritt og begynte å dele det først i en halv, og så tok man den ene halvparten og delte den i to, osv, ville man til slutt ikke kunne dele krittbiten lenger. Denne udelelige biten kalte han for et atom, etter det greske ordet atomos, som betyr udelelig. 

Mange år skulle gå før menneskeheten fikk se videre inn i atomenes verden, og først på 1800- og 1900tallet fikk vi bevis på at atomene faktisk fantes. Det første sporet var det John Dalton som snublet over, da han oppdaget at sammensatte stoffer ofte inneholdt en fast del av ulike grunnstoffer. Han lagde blant annet to ulike former av jernoksid, en svart variant som alltid inneholdt 78.1 % jern og 21.9 % oksygen, og en rød variant som alltid inneholdt 70.4 % jern og 29.6 % oksygen. 

Et annet spor var det flere fysikere på 1800-tallet som stod bak, da de best klarte å forklare hvordan gasser oppførte seg ved å anta at gass bestod av små partikler. Det ble etter hvert tydelig at stoffene rundt oss var bygget opp av små byggesteiner med en egen størrelse, og de ble når også kalt atomer. Demokrits gamle navn ble tatt i bruk igjen. I dag vet vi likevel at et atom ikke er udelelig, og at atomet selv er bygget opp av enda mindre deler. 
 

Atomets oppbygning
​Ytterst på atomet finner vi elektronskallene, og her går ett eller flere elektroner i en baner, eller orbitaler, rundt kjernen til atomet. Et elektron er en negativt ladet partikkel, og en orbital er hva vi kaller elektronenes posisjon rundt atomet. Elektronene svirrer rundt kjernen av atomet, og i kjernen finnes to andre typer partikler: protoner og nøytroner. Disse sitter klumpet sammen i kjernen, og det er antall protoner, som er positive partikler, som avgjør hvilket grunnstoff det er. Oksygen, for eksempel, har alltid åtte protoner, mens nitrogen alltid vil ha syv.  

Nøytronene, de nøytrale partiklene, avgjør hvilken isotop det er snakk om, dvs, hvilken variant av grunnstoffet vi har. Du har kanskje hørt om karbon-14 datering? 14-tallet referer til antall kjernepartikler karbonet vil ha. Karbon har alltid seks protoner, derfor har karbon-14 åtte nøytroner. Karbon er vanligst som karbon-12, dvs. seks protoner og seks nøytroner. Protonene og nøytronene er mer enn tusen ganger tyngre enn elektroner.