Hva er stikling og avlegger?

Når vi tar stiklinger og avlegger fra en plante er dette vegetativ formering. Det vil si at vi tar en plantedel fra en morplante som blir en ny selvstendig plante. Både stiklinger og avlegger er genetiske kopier av morplanten, og har derfor de samme egenskapene. Men hva er det egentlig, og hva er forskjellen?

Stikling

Å ta en stilking betyr å klippe en del av planten, som ett toppskudd, et blad, en grein eller en stilk. Deretter setter du denne delen i vann eller i fuktig jord slik at stiklingen kan danne nye røtter. Her er det ulike metoder som funker best på ulike planter. Det kan være greit å spørre noen med mer erfaring eller gjøre litt forarbeid for å vite hvilken metode som vil fungere best på den planten du tenker å stjele fra. 

Der du kutter delen av planten danner det seg en sårhinne. Fra sårhinnen vil det komme nye røtter. Et kjerringråd er å ta litt kanel på sårflaten for at sårhinnen dannes fortere, og kanel hindrer sopp og råte i å komme til. Om det stemmer vet vi ikke, men du må gjerne prøve.

Når du har satt stiklingen din i vann eller jord, lager det seg nye røtter etterhvert. Hvor lang tid det tar, avhenger av hvilken plante det er. Når røttene har vokst litt kan du plante stiklingen din og du har fått en ny plante. Tenk så kjekt at det er å gi en slik i gave. 

Avlegger

En avlegger en er del av en plante som allerede har røtter og kan klare seg selv. I norsk flora er det flere planter som har naturlig vegetatov formering, for eksempel korsknapp og jordbær. De har utløpere som danner nye småplanter, og på denne måten sprer de om seg i naturen. Når en avlegger har fått røtter, klarer den seg selv. Da kan avleggeren klippes eller deles fra morplanten og plantes et annet sted.