Jord og vann

Jorderosjon

1. Finn frem 2 former eller kar.
2. Fyll med jord i ca. halve karet. Jorden i det ene karet skal ha gress eller annen vegetasjon (evt. tilrettelegg ved å så gressfrø i det ene karet noen uker i forkant). Støtt gjerne med pinner så jorda ikke renner utover.
3. Plasser karene skrått slik at det er helning nedenfor jorda.
4. Når alt er klart, kan du forsiktig helle like mye vann over jordflekkene i begge kar, f.eks. ½-1 liter. Bruk gjerne hagekanne for jevn vanntilstrømning.
    

Det er tydelig at vannet lett renner gjennom jorden til venstre, mens jorden til høyre ikke slipper like mye gjennom. I venstre kar renner også jord sammen med massene og blir søle, mens det blir liggende fast i karet til høyre.

Påvirkning på mennesker og landbruk

Dette eksperimentet kan illustrere hvordan ulik vegetasjon i jordsmonnet påvirkes av regn og er fint å bruke med elever i skolen.

Hvis vi ser for oss karene som to landområder, er det lett å forstå at jord alene ville regnet bort ganske fort, som i karet til venstre. Jorden ville ikke bremset nedbør alene. Dette kalles jorderosjon. Mest sannsynlig ville vannet dradd med seg jord og stein, så her er det fare for flom og ras. Gjørme vil kunne tette igjen elveleier og også skapt oversvømmelser.

I karet til høyre, som har vegetasjon, bindes jorden fast ved hjelp av røtter og absorberer også endel av vannet. Røtter, blader og avfelt løv bremser vannet og beskytter jorden fra å vaskes bort.

Jorderosjon skjer også naturlig, men avskoging og utbygging uten vegetasjon påvirker jorderosjon. Diskuter hvor det hadde egnet seg best å bo eller å drive landbruk og hva man evt. kan gjøre for å unngå for mye jorderosjon.

Vanngjennomstrømming i jord

Jorden består av stein, organisk materiale, levende organismer, vann og luft. Vann kan renne mellom disse objektene. Ulik jord har ulik sammensetning og danner forskjellig mulighet for vannet å renne gjennom. I dyrking og hagehold er det viktig med riktig vanngjennomstrømning – eller permeabilitet. Vi ønsker gjerne god gjennomstrømning, men også at fuktigheten forblir i jorden en stund. Dette er avhengig av hva som skal leve i jorden. Vi har gjort et forsøk med 4 ulike typer jord. Prøv gjerne med det du har tilgjengelig også.

1. Skjær over 3-4 flasker og snu tuppen ned som til en trakt.
2. Fyll ulik type jord i traktene.
3. Hell over lik mengde vann, gjerne samtidlig.

Hva ble forskjellen? Brukte vannet like lang tid på å strømme gjennom i alle flaskene? Har vannet samme farge?

I vårt tilfelle rant vannet rett gjennom jorden i den første flasken. Jorden fra hagen og skogbunnen var ganske like, mens den fjerde flasken nesten ikke slapp vannet gjennom. Denne jorden minner om leire og er trolig jord bestående av endel finkornede mineralrester fra fjellet, slik at den har høy tetthet. I leirjord er også partiklene formet som flak og er tett sammenpresset, slik at væske i liten grad får passere igjennom. Etter 10 minutter hadde vannet trengt gjennom også denne flasken.