Hva er havforsuring?

CO₂ frigir H⁺-ioner og gjør havet surere

Karbondioksid (CO₂) i atmosfæren er til en viss grad løselig i vann. Når karbondioksid løses i vann, dannes det karbonsyre (H₂CO₃ ):

       CO₂(g)   +   H₂O(l)   →   H₂CO₃(aq) 
karbondioksid + vann      →   karbonsyre

Karbonsyren frigir H⁺-ioner som senker pH-en i vannet. Da blir vannet surere: 

H₂CO₃(aq)   →     H⁺(aq)       +      HCO₃^-(aq)
karbonsyre   → hydrogenion + hydrogenkarbonation

H⁺-ioner fjerner karbonationer fra vannet

Organismer som lager skall, er avhengige av karbonationer for å lage kalsiumkarbonat:

   Ca²⁺(aq) +     CO₃^2-(aq)  →    CaCO₃(s)
kalsiumion  + karbonation  → kalsiumkarbonat

Når vannet blir surere, blir karbonationer omdannet til hydrogenkarbonationer.

   CO₃^2-(aq)   +    H⁺(aq)    →       HCO₃^-(aq)
karbonation + hydrogenion → hydrogenkarbonation

Da bli ikke karbonationene lengre tilgjengelige for organismer som ønsker å bruke dem til å lage skall.

pH i havet

pH-skalen går fra 0 til 14. I nøytralt vann er pH-verdien lik 7. Hvis pH-verdien er over 7, sier vi at vannet er basisk. Hvis den er under 7, sier vi at vannet er surt.

Vannet i havet har en pH-verdi litt over 8, det er altså litt basisk, men i årene som har gått siden den industrielle revoulsjon, har pH-verdien i havet sunket. Og den synker fortsatt. Dette skyldes blant annet at vi har sluppet store mengder karbondioksid ut i atmosfæren.

Når pH-verdien i havet blir lavere, og det blir færre karbonationer tilgjengelig, blir livet vanskeligere for de organismene som trenger å bygge skall. Hvis vannet blir for surt, kan skall til og med løse seg opp (H⁺-ionene trekker mer på karbonationene enn det kalsiumionene gjør).