Solsystemet

Vårt solsystem hadde sin forsiktige begynnelse for rundt 5 milliarder år siden, og oppstod da en gassky kollapset og ble til den stjernen som nå er vår sol. Det tok lang tid før planetene dannet seg fra restene av gasskyen, men til slutt ble gasskyen til åtte planeter, mange måner og flere andre himmellegemer som utgjør solsystemet vårt. 

Steinplanetene

Den innerste planeten i solsystemet heter Merkur, og er vår minste planet. Den går i bane gjennomsnittlig kun 58 millioner kilometer fra solen. Planeten Merkur mangler atmosfære, noe som gjør at temperaturen hopper fra 430 °C om dagen til – 180 °C om natten. Merkur har fått navnet sitt fra de romerske guders sendebud. 

Etter Merkur kommer vi til Venus, som på mange måter er Jordens søsterplanet. Dens gjennomsnittlige bane er på rundt 108 millioner kilometer. Atmosfæren til Venus er mange ganger tykkere enn Jordens, og består hovedsakelig av CO2. Det regner jevnlig på planeten, men regnet er av svovelsyre. Snittemperaturen på Venus er i overkant av 460 °C, det er så varmt at til og med metallet bly ville smeltet på overflaten. Venus har ironisk nok fått navnet til den romerske kjærlighetsgudinnen. 

Jorden er den tredje planeten i solsystemet, og vårt hjemsted. Den har en snittavstand på ca. 150 millioner kilometer til solen. Avstanden mellom Solen og Jorden er faktisk en egen måleenhet kalt en astronomisk enhet, eller AU, og den nøyaktige avstanden er: 149 597 871kilometer. Merkur og Venus for eksempel 0.4- og 0.7 AU fra Solen. Jorden er foreløpig det eneste stedet i Universet vi har oppdaget liv, og planeten vår har fått navnet Tellus, etter den romerske jordgudinnen. 

Mars er ytterst i det innerste solsystemet, og den siste av på de små steinplanetene, sammen med Jorden, Venus, og Merkur. Mars er i snitt 1.5 AU fra Solen, og har en veldig tynn atmosfære av karbondioksid. Mars er har fått navnet til den romerske krigsguden. Mars er også kjent som den røde planet på grunn av fargen sin, som kommer av at jern ruster på overflaten. 

Fra Mars til neste planet er det et stort gap i solsystemet, og i dette gapet finnes asteroidebeltet. Her finnes det milliarder på milliarder av alt fra småstein til fjell som kretser rundt Solen, og er restene av det som kunne blitt planeter ved Solsystemets begynnelse. 

Gasskjempene

Så kommer vi til Jupiter, den første av gasskjempene. Planeten er så stor at den alene inneholder 2.5 ganger mer masse enn alle andre planeter i solsystemet kombinert. Jupiter kretser i snitt 5.2 AU fra solen, og har passende nok fått navnet sitt fra de romerske guders konge. 

Etter Jupiter kommer vi til Saturn, med sitt vakre ringsystem. Saturn kretser hele 9.5 AU fra solen, og har så lav tetthet at om du hadde hatt et stort nok badekar, ville den flytt på vannet. Saturn var blant annet guden for jordbruk hos romerne. 

De to siste planetene i solsystemet er Uranus og Neptun, der Neptun er den ytterste. Uranus har en snittavstand på 19.2 AU mens Neptun har snittavstand på 30 AU. Disse gasskjempene blir også kalt iskjemper, da temperaturen her er nede i rundt -200 °C. Uranus er den eneste av planetene som har navnet til en gresk gud, himmelguden, mens Neptun er den romerske havguden. 

Bortenfor planetene

Solsystemet er svært og fortsetter lenge etter den siste planeten. Videre fra Neptun kommer vi til Kuiperbeltet, en enorm sky som strekker fra seg 30- til 50 AU fra Solen. Det er her vi finner dvergplaneten Pluto, sammen med millioner av andre himmellegemer laget av is, metan og ammonium. I Kuiperbeltet finner vi også Voyager-sondene, som ble sendt ut fra NASA i 1977, og de raser videre ut i solsystemet med en hastighet på 17 km/sekund. 

Utenfor Kuiperbeltet ligger Oortskyen, som begynner på 50 AU og strekker seg nesten et lysår fra solen. Her finnes det milliarder av små isete himmellegemer, som er så langt borte at passerende stjerner kan vippe dem ut av bane og på en potensiell kollisjonskurs med Jorden.