Hvorfor har vi årstider?

Vår – sommer – høst – vinter. Hvorfor har vi egentlig årstider? 

Vi bor på et enormt romskip kalt Jorden, som hvert sekund fyker gjennom verdensrommet med en hastighet på 30 km/s. Dette vil si at jorden hvert sekund tilbakelegger en avstand tilsvarende å skulle kjøre fra Bryggen i Bergen og til Arna, og så tilbake igjen til Åsane. Siden vi beveger oss sammen med jorden, merker ikke vi ikke noe til at vi beveger oss så fort.  
 
Jorden beveger seg i en veldig stabil bane rundt Solen, og bevegelsene bestemmer både dag/natt og årstidene.  

Jorden spinner rundt seg selv 

Jorden spinner rundt sin egen akse; som en tykk, men grasiøs ballerina, med Nord- og Sydpolen som rotasjonssentrum. Det tar 24 timer fra en side av Jorden når helt rundt igjen mot Solen, og det er dette som skaper dag- og nattsyklusen på Jorden.  En side er alltid badet i sollys, mens den andre siden er vendt mot det kalde mørke intet i verdensrommet. 

Ikke som en sirkel 

Det er verdt å nevne at Jordens ferd rundt Solen ikke er en perfekt sirkel, men en såkalt ellipse. Dette vil si at Jorden noen ganger er nærmere, mens andre ganger lengre vekke. En skulle kanskje tro at det er dette som skaper de ulike årstidene, men det er faktisk ikke tilfellet. Jorden er lengst vekke fra Solen når det er sommer i nord. Det er altså noe annet som forårsaker årstidene. 

Hva skaper årstidene våre? 

Det som skaper sesongene på Jorden, er vinkelen planeten spinner med. Om man tenker seg en direkte linje mellom Jorden og Solen, stikker ikke polene til Jorden rett opp og ned fra denne, men de står i en vinkel. Denne vinkelen varierer mellom 22.1° til 24.5°. Dette gjør at alt etter hvor vi er i banen rundt Solen, vil enten den nordlige delen av Jorden, eller den sørlige, være vendt mer direkte mot Solen, og dermed motta mer sollys.  


Årstidene blir altså skapt av at Jorden lener seg mot ene siden og spinner skjevt! 


Når det er sommer vil sollyset treffe mer direkte på overflaten, mens når det er vinter vil sollyset treffet i en stadig skråere vinkel, slik at sollyset blir mer og mer fordelt. Du kan prøve å se forskjellen på lysstyrken med en lommelykt, om du først lar den ligge langs med et bord, for så gradvis å endre vinkelen slik at du til slutt lyser rett ned på bordet. Det blir samme mengden lys, men mer og mer samlet i ett område. 

              Bilde: wikipdia

Naturviten­skapens verden er åpen for nye oppdagelser!

Bestill billetter


Nyhetsbrev fra VilVite?

Hva ønsker du oppdateringer om?
Hovedsamarbeidspartnere VilVite
Samarbeidspartnere