Periodesystemet

"Store norske leksikon: Periodesystemet"

Periodesystemet, eller Grunnstoffenes periodesystem hvis vi skal være litt mer presise, er en systematisk oversikt over alle de 118 grunnstoffene vi kjenner.

Hva er egentlig et grunnstoff?

Mange av de stoffene vi omgir oss med i hverdagen vår, er kjemiske forbindelser, ikke grunnstoffer. Men du kjenner helt sikkert til noen av grunnstoffene også. Gull, sølv, jern, aluminium og oksygen er eksempler på grunnstoffer som vi møter i hverdagen.

I periodesystemet har alle grunnstoffene et nummer. Dette nummeret, atomnummeret, forteller hvor mange protoner som finnes i kjernen til atomene i grunnstoffet. Et grunnstoff defineres dermed som en samling av atomer som har samme antall protoner i kjernen.

Hvorfor ser periodesystemet ut som det gjør?

I periodesystemet er grunnstoffene organisert fra venstre mot høyre og fra øverst til nederst etter stigende atomnummer, og det er ikke tilfeldig hvilken rad og hvilken kolonne et grunnstoff er plassert i.

De vannrette radene i periodesystemet kalles for perioder. Alle grunnstoffene i samme periode har elektroner i like mange elektronskall, eller energinivåer om du vil. For hver periode nedover, får atomene ett ekstra elektronskall.

De loddrette kolonnene i periodesystemet kalles for grupper. Alle grunnstoffene i samme gruppe har like mange elektroner i det ytterste elektronskallet sitt. Disse elektronene kalles ofte valenselektroner, og grunnstoffer med like mange valenselektroner oppfører seg ofte nokså likt i kjemiske reaksjoner.

Vil du lære mer om periodesystemet?

Universitetet i Oslo har laget et flott interaktivt periodesystem. Det finner du på periodesystemet.no. 

På Store norske leksikon kan du lese mer utfyllende om periodesystemet.

Du finner også et fint periodesystem hos Royal Society of Chemistry.

Hvis du vil søke opp mer informasjon, kan det være nyttig å vite at det engelske navnet på periodesystemet er Periodic table of elements, og at det ble oppfunnet av den russiske kjemikeren Dimitrij Mendelejev.