Fra boss til mat

I andre deler av denne utstillingen viser vi hvordan naturen lager mat. Miks fotosyntesen fra sollys, CO₂ og vann sammen med næringsstoffer fra nedbrytning, og det kan vokse opp epletrær med store, friske epler. Kan vi bruke noen av de samme teknikkene når vi skal omdanne matavfall til ny mat? Ved å etterligne naturens metoder?

I installasjonen “Fra boss til mat” er det akkurat det som er oppgaven din: å behandle matavfallet, gjennom smartere utnytting av de ressursene som blir produsert fra de ulike delene av avfallsgjenvinningen.

Sorter bosset riktig

Første oppgave er å sortere bosset riktig. Plast, metall, glass, papp og papir som skal til materialgjenvinning går for seg, matavfallet for seg og restavfallet for seg.

Restavfallet går videre til energigjenvinning. Avfallsforbrenningen gir lys og varme til hele Bergen, men noe av elektrisiteten og det varme vannet kan også brukes til et annet formål. Nemlig til å dyrke plantealger. Og disse bittesmå algene, de trenger næring, lys, varme og CO₂ for å starte fotosyntesen og vokse, akkurat som vanlige planter.

BIRs energigjenvinningsanlegg avgir store mengder CO₂ fra forbrenningen av avfallet. Om vi kan skille ut denne CO₂-en og bruke den i algedyrkingen istedenfor å bare slippe den ut i luften, er den ikke lenger en ødeleggende klimagass, men en ressurs.

Matvfall kan gi grunnlag for nyttige alger

Matavfallet inneholder massevis av næring. Men vi sender det via noen som kan bryte avfallet ned til næringsstoffer som er enda lettere å ta opp for plantealgene. Vi sender det til noen sultne melbillelarver. Disse larvene elsker matavfallet.

Så tar vi bæsj og andre avfallsprodukter fra melbillene og fôrer denne blandingen til algene. Mens melbillelarvene, de kan brukes som proteinrik menneskemat (faktisk!).

Etter alt dette har vi fire komponenter vi skal bruke for å få algene til å vokse:

Det er elektrisiteten som blir produsert fra avfallsforbrenningen som gir lys til algene. Det er vann som har blitt varmet opp av forbrenningen, som algene skal vokse i. Det er næringen fra melbillelarvene. Og det er CO₂-gass som blir skilt ut fra røyken fra forbrenningsanlegget.

I installasjonen blir din jobb å blande disse komponentene sammen slik at algene vokser best mulig.

Løs oppdraget – skap grønn innovasjon!

De ferdigvokste algene kan du bruke til å fôre oppdrettslaks med. Algene er nemlig super næring for fisken. De inneholder vitaminer og mineraler og har et høyt innhold av Omega-3-fettsyrer som er akkurat det laksen trenger. Og ikke minst: De kan erstatte mye av den langreiste og lite bærekraftige soyaen som i dag utgjør store deler av fiskefôret.

Når du er ferdig med alt dette, har du utført oppdraget. Du har utnyttet ressursene i matavfallet og restavfallet til å dyrke alger, som blir fôr til fisken, som igjen blir ny mat.

Gjennom det har du vist at vi kan få ressursene til å gå i sirkel, på samme måten som naturen gjør det. Og har utført et eksempel på det vi kan kalle grønn innovasjon.